Ikoner

FORBEREDELSE

Utstyr: Man trenger ortodoks musikk og 5 -7 ikoner. Man kan kopiere ikoner fra bøker eller nettet, blåse dem opp til A-3 størrelse og lime dem på en papplate. Det kan være lurt å velge bilder av Jesus, Jomfru Maria og Johannes døperen og i tillegg har jeg alltid hatt med Josef og St. Georg.

 

GJENNOMFØRING

Lærer stiller opp ikonene, tenner et lys eller flere og setter på ortodoks musikk, ganske høyt. Selv pleier jeg å stå i døra og håndhilse på elevene, hviske til dem at de skal gå inn, sette seg og være stille. Med dette skapes en stemning, elevene sitter tause og musikken dempes langsomt.

 

Så fortsetter jeg med å referere til Hellas hvor mange har vært på ferie. De fleste har sett ikonostasen i noen greske kirker. Deretter tegner jeg en blomst på tavlen, og alle klarer å identifisere dette som en blomst. Jeg ber noen om å plukke den. Da forstår de poenget. Platon og idéen «blomst» forklares. Dette overføres til personene som er avbildet på ikonene. Vi må se gjennom ikonene – og fokusere på de personene som ikonene representerer. I faget «Kunst og håndverk» har elevene lært å tegne med «forsvinningsperspektiv», men i ikonmalingen er det motsatt. Man lar bygninger og landskap åpne seg for tilskueren, «omvendt perspektiv».

 

HISTORISK BAKGRUNNSKUNNSKAP

Lærer viser til det andre bud fra Bibelen om bildeforbudet og leser 2. Mos. 20, 1-5. Dette kjenner elevene både fra jødedommen og islam. Med kristendommen endret holdningen til avbildning seg, og evangelisten Lukas regnes som den første ikonmaler. Tradisjonen tilsier at han hadde mye kontakt med jomfru Maria, og i Lukasevangeliet finner vi både bebudelsen og juleevangeliet.

 

År 1054: Det store skillet mellom Østkirken og Vestkirken. Roma og Konstantinopel ble to ulike hovedseter for kristendommen. Ikoner ble brukt i de ortodokse kirkene, men i den katolske kirken ble også tredimensjonal kunst brukt, her finner vi derfor mange ulike skulpturer.

I de eldste kirkene oppsto ofte trengsel, og man trengte et gjerde. Dette ble til alterring i Vestkirken, men til en vegg i Østkirken. Denne veggen «ikonostasen» har tre dører. Over kongeporten, døren i midten, henger et ikon med nattverden, her tilbes mysteriet.

 

Den russiske revolusjon i 1917 medførte at det ble forkynt at «Religion er opium for folket». Her pleier jeg å referere til undervisningen i samfunnsfag hvor de har hatt om 1917-revolusjonen. Ikonene ble fjernet fra hjemmene og kirkene ble stengt. Mange ikoner ble brukt som gulvplanker i fjøs eller grisehus. Heldigvis ble mange lagt med billedsiden ned og på den måten ble de bevart for ettertiden. I denne tiden ble ikonmalerne satt til å male sovjetisk propaganda – med omvendt perspektiv. Her kan man få elevene til å huske sovjetiske propagandaplakater hvor fabrikker og traktorer fremstilles slik at de åpner seg for tilskueren. I vår tid finner vi i noen russiske hjem igjen et rødt hjørne hvor ikonene henger. Disse skal hilses først når man kommer inn.

 

Tidligere tiders handel i Midtøsten, særlig mellom Egypt og Babylon, gikk nord-sør-ruta gjennom det gamle Israel. Det var vanlig å reise gjennom store ørkenområder i store karavaner. I karavanenes kjølvann fulgte sanger, klesdrakter, matvaner og kunst. De første ikonmalerne hentet inspirasjon fra maleriene utenpå sarkofagene i Egypt. Ansiktene er stiliserte, dette overførte man til ikontradisjonen. Det er oftest hårfrisyren som forteller hvem personen er. I tillegg vil noen personer ha typiske attributter. Se nedenfor.

 

De første ikonene ble malt av mennesker som var sterkt påvirket av romersk styre og kultur. Dekorasjoner på triumfbuer og seierssøyler fortalte om bragder i krig. Dette overførte man til ikonene og på noen av dem kan man se at hovedpersonen er omgitt av en «tegneserie». Her beskrives hendelser fra den helliges personens liv. Man begynner å lese slike ikoner nederst til venstre.

 

HVORDAN LAGES IKONER?

Man skal helst bruke lindetre, men det fins det ikke så mye av i Norge. Man legger et lag lim, så et nytt lag med lim, og i dette fuktige laget legger man et tøystykke som skal hindre ikonplaten i å vri seg. Man heller kalk oppi limet og smører denne blandingen over platen, i alt 15 lag. Det må tørke helt mellom hvert lag. Tegning av motivet har man på et matpapir og dette overføres nå til platen. Deretter legger man en grunn av gull på treplaten, der hvor det skal være gull. Det hindrer at det gullet man legger på senere, skal trekke inn i platen.

 

I faget «Mat og helse» har elevene lært å skille egg og plomme, og det må gjøres nå. I tillegg må eggeplommen vaskes under rennende vann for å fjerne all eggehvite. Eggeplommen blir tilsatt rødvinseddik. Eddiken virker konserverende, bare tenk på sure agurker eller rødbeter! Fargene er laget av oppmalt stein. Penslene har hår av mårpels. De er like myke som sminkepensler. Noen er veldig tynne og har kanskje bare tre hår. Da blir det krevende å male, fordi det lett kan falle ned en dråpe – eller malingen kan ta slutt før maleren får fullført en tynn strek. Dersom noe males feil, kan det males over, noe som viser at Gud alltid gir menneskene en ny sjanse.

Ikonene må være velsignet før de tas i bruk. Ikonmalerne er anonyme. Allikevel vet vi navnet på enkelte kjente malere, for eksempel Andrej Rubljov, Russland (1360-1427).

 

 

SÆRLIGE KJENNETEGN

Personene har

 

• Høye panner – som symbol på at de er opplyst av Den Hellige Ånd

• Lange neser – de puster inn Ånden

• Små munner – de lever bare av Guds Ord

• Omvendte ører – de hører bare på Gud

• Kraftige halser – tegn på styrke

• De mangler menneskenes hvite lys i øynene.

 

Attributter

 

• St. Peter har nøkler

• Paulus har bok

• St. Mikael har sverd

• St. Georg har lanse

• St. Hallvard har møllestein og to spyd

 

Symbolikk, Jesus og jomfru Maria

 

• Et gult bånd: Jesus bærer ofte et gult bånd. Det hadde den øverste militære i Romerriket. Det symboliserer at Jesus er seierherren over døden, den største fiende.

• Glorien: Den kan føres tilbake til forklarelsen på fjellet, se Matt. 17. Glorien kan også vise til en romersk skikk. Når den romerske keiseren vendte hjem fra hærferd, red han gjennom en triumfbue. Han hadde da gullstøv i håret som tegn på at han var seierherre.

• Jesu fingre: To fingre opp og de tre andre i ring – viser Gud og menneske, treenigheten eller allmakt. Av og til fremstilles Jesus med tre fingre opp – og to som møtes. Dette signaliserer det samme.

• Tre stjerner: Jomfru Maria har alltid sine tre jomfrustjerner, et symbol på at hun er evig jomfru.

 

Fargesymbolikk

 

• Man går fra mørke til lys. (Jordfargen, terra brukes: «Av jorden skapte Gud mennesket…»)

• Rød – kjærlighetens farge

• Blå – himmelens farge

• Grønn – vekstens farge

• Hvit – renhetens farge

• Gull – himmelsk glans

 

Farger på klær

• Jesus fremstilles med blå, brune eller gullfargede klær

• Jomfru Maria med rød, blå eller gullfargede klær

• Johannes døperen med grønne klær

• Josef med brune klær

 

Hvilke egenskaper har personene på ikonene? (Lærer forteller)

 

Jesus – frelser, dommer, visdomslærer

 

Maria – symbol på lydighet. Man kan sammenligne med framstillingen av Maria i Koranen.

Veiviser, hun følger sønnen sin og holder seg i nærheten av ham, helt fram til korset.

 

Josef – lydig mot Gud. Dro fra Nasaret til Betlehem, til Egypt og tilbake til Nasaret. Josef hadde

et forklaringsproblem. Han tok ansvar for barnet, men holdt seg i bakgrunnen.

 

Johannes Døperen – framstilles på mange ikoner som den første Jesus trekker opp fra dødsriket. 

Johannes døde innenfor forståelsen av «Den gamle pakt».

 

St. Georg – rikmannssønn, viser mot og bekjemper en drage, symbolet på ondskap.

 

 

LÆRER OPPSUMMERER OG AVSLUTTER TIMEN

 

• Her kan man åpne for samtale med elevene om forbilder. Spørre dem om det er nyttig å ha forbilder, og om personene på ikonene kan være forbilder for dem i dag?

• Ikoner kan være et hjelpemiddel til konsentrasjon og ettertanke.

• Vi må kjenne personenes liv for å ha utbytte av å se på dem og meditere over deres liv.

• I norske kirker opplever vi mye for ørene, kanskje trenger vi mer for øynene?

• Hva omgir vi oss med i hjemmene våre?[i]

 

 

​