Kkjære leser! Vi lever i spennende tider hvor religionsspørsmål stadig dukker opp – og noen spør seg av og til: Er det religion, eller er det kultur? Det var håndhilsningssaken i Oslo som åpnet sommerferien på skolefronten, og det har også vært solid mediedekning av koranbrenning i Sverige og Danmark. Rasmus Paludan er et navn som knyttes til mange av koranbrenningene, og på Viaplay ligger det en dokumentarserie kalt «Omgitt av fiender» der man i episode 4 får møte på Paludan. Om man skal vise denne serien bør hver lærer vurdere ut fra kjennskap til sine elever, men serien kan gi lærere mer kunnskap om det hatet som blomstrer opp i mange nasjonalistiske og islamkritiske organisasjoner – og kan også være relevant inn mot det å forstå andres perspektiver. Vi har et bredt spekter av tekster i dette nummeret. Her finner du referat og bilder fra Japanturen som Religionslærerforeningen arrangerte påsken 2023. Turen må kunne betegnes som en stor suksess, og Liv Osnes Dalbakken har levert et levende og dekkende referat. Det nåværende styret (valgt på landsmøtet i april 2023) er presentert i dette nummeret, sammen med et referat fra landsmøtet og seminaret. Vi har også med noen eksempler på undervisningsopplegg. Dette er noe vi vet at våre lesere setter pris på, og som vi gjerne tar imot mer av fra dere som leser tidsskriftet. Denne gangen presenterer vi spennende opplegg som vi håper kan være til inspirasjon. Anne Kristin Furuseth skriver i teksten Religious Literacy i klasserommet om hvordan man på Ullern vgs har tenkt nytt for å gjøre religionsfaget relevant og aktuelt. Anne Berit Nystad fra Hersleb vgs gir konkrete råd for tilbakemeldinger og vurdering i Nyttig og hendig vurderingsprak1 sis. Begge tekstene er skrevet på bakgrunn av innlegg holdt på seminaret 22. april. Lillian Drange fra Lillesand vgs har skrevet om hvordan man kan inkludere kunst i undervisningen. Sturla Stålsett skriver om det livssynsåpne samfunn og den nye læreplanen. Stålsett var leder for utvalget som dannet grunnlag for loven om tros- og livssynssamfunn som gjelder fra 2021. Uttrykket et «livssynsåpent samfunn» er relativt nytt. Det ligger nå til grunn for tros- og livssynspolitikken i Norge, med tverrpolitisk tilslutning. Lærebøkene nevner dette nesten ikke, derfor er teksten viktig for arbeidet med flere kompetansemål for VG3. Levi Geir Eidhamar viser i sin tekst hvorfor det er et mål at elevene skal øves i å ta andres perspektiv og hvordan, ved å vise konkrete spørsmål en kan bruke. Læreplanen har valgt å gi faget religion og etikk et hovedansvar for denne viktige delen av elevenes modningsprosess. Lars Unstad har utviklet et lesedidaktisk redskap rettet mot religionsfagene som kalles RE-spectare – se en gang til. Artikkelen beskriver metoden som lærere kan ta i bruk. Erling Rimehaug formidler oppdatert kunnskap om mangfoldet i islam i bokomtalen, Muhammeds mange ansikter. Ut fra boka av Jakob SkovgaardPetersen, Muslimenes Muhammad – og alle andres, som kom i 2023, viser Anne Berit Nystad i teksten Å tenke seg om – et undervisningsopplegg i islam, ulike metoder for å øve elevene i å reflektere. De to bokmeldingene denne gang, av Anne Berit Nystad, får fram hvordan filosofiske caseoppgaver og haikudikt kan stimulere den muntlige samtalen. Vi har et tidsskriftarkiv på nettsiden www.religion.no med alle artikler fra 1989. Nyeste tidsskrift krever passord som gis medlemmer i Religionslærerforeningen, så oppfordringen er, meld deg inn! Vi takker for alle bidrag og ønsker deg god lesning og godt nytt skoleår! Frode Kinserdal og Sigrid Skomedal